FAQ - Ofte stilte spørsmål

Om kampanjen:

• Jeg er ikke en forelder, kan jeg likevel signere?
• Hvordan behandles underskriftene?
• Hvorfor kaller dere dette et foreldreopprop når også andre enn foreldre kan signere?
• Hvilken forskjell gjør det om jeg signerer på kampanjen?
• Hvem står bak kampanjen?
• Hvordan kan jeg engasjere meg i dette?
• Kan organisasjonen vår få logoen på denne hjemmesiden?

Om rusreformen:

• Skal det bli lov å bruke narkotika?
• Hvorfor ble det utnevnt et utvalg og hvilket mandat jobbet de under?
• Når skal forslaget vedtas?
• Hvem satt i utvalget som la frem forslaget?
• Var alle i rusreformutvalget enige om forslaget de la frem?
• Ønsker Stortinget en avkriminalisering?

Om dagens narkotikapolitikk:

• Straffer vi rusavhengige i dag, fremfor å hjelpe dem?
• Stemmer det at utsatte personer med dårlig økonomi bøtelegges i dag og får en enda vanskeligere livssituasjon?
• Stemmer det at kriminalisering står i veien for behandling og tillit til hjelpeapparatet?
• Virker ruskontraktene etter sin hensikt?
• Vil ikke prikk på rulleblad hos ungdom ødelegge for utdanning og karriere?
• Blir politiet varslet hvis jeg ringer 113 for hjelp hvis noen har tatt overdose eller blir dårlige etter inntak av rusmidler?
• Stemmer det at denne britiske undersøkelsen dokumenterer at kontakt med politi og justisvesen gir økt risiko for kriminell atferd hos unge?
• Fører kriminalisering til stigmatisering av rusmisbrukere?

Om avkriminalisering:

• Hva er forskjellen på avkriminalisering og legalisering?
• Øker bruken i land som avkriminaliserer?
• Vil denne rusreformen redusere overdosedødsfall?
• Fører reformen til ressursfrigjøring i fengslene?
• Østkantungdom i Oslo straffes oftere enn de fra Vestkanten for rusbruk. Endrer reformen på dette?
• Når FN og WHO anbefaler avkriminalisering bør vi vel følge det rådet?
• Er det ikke bedre at folk røyker hasj enn at de drikker alkohol?

Har du andre spørsmål? Send oss en e-post: post@foreldreoppropet.no

Om kampanjen:

Jeg er ikke en forelder, kan jeg likevel signere?

Ja, absolutt. Alle som er enige i budskapet til oppropet kan signere. 

Hvordan behandles underskriftene?

Du skriver under på oppropet ved å fylle ut skjema på nettsiden foreldreoppropet.no eller på papirliste hos en av organisasjonene som står bak kampanjen. Underskriftene oppbevares av IOGT i Norge i tråd med gjeldende retningslinjer til oppropet avsluttes og listen over underskrifter sendes til Barne- og familieministeren.

Vi har dessverre opplevd at noen bevisst har lagt inn falske underskrifter og at noen har brukt en robot til å spamme underskriftslisten. Vi ber derfor om mobilnummer til de som skriver under. Mobilnummeret brukes kun for å sjekke at det er reelle personer som skriver under, og vi sletter opplysningene når oppropet avsluttes og listen over underskrifter er oversendt Barne- og familieministeren. Vi vil ikke kontakte deg utover dette, og vi gir ikke nummeret ditt videre til andre. 

Vi har hele tiden hatt en manuell gjennomgang av underskriftene, og sletter åpenbare feil. Som feks. navn som er registrert flere ganger med kort mellomrom, tomme/ufullstendige oppføringer og åpenbare tullenavn. Dersom du tror du kan ha kommet i skade for å registrere noe feil, så send oss gjerne en mail slik at vi kan rette opp. Vi vil gjerne at listene skal være så riktige som mulig

.

Hvorfor kaller dere dette et foreldreopprop når også andre enn foreldre kan signere?

Det er bekymrede foreldre som har tatt initiativet til dette oppropet. De ønsket en kanal for å synliggjøre engasjement, og et ønske om en annen rusreform enn den som nå er foreslått. Flere av dem som tok kontakt opplevde at det var et for tøft debattklima til å løfte disse perspektivene selv, og ga uttrykk for at de hadde verdsatt om våre organisasjoner kunne fronte et slikt opprop. Foreldreopproet har anlagt et helt tydelig foreldreperspektiv på det vi ser som utfordringer ved forslaget til rusreform og på den reformen vi ønsker oss. Det er bekymrede foreldre som har tatt initiativet til dette oppropet og organisasjonene som står bak oppropet organiserer tusenvis av foreldre og besteforeldre. Flere av oss jobber med foreldreinvolvering som en av våre hovedstrategier for forebygging av narkotikaproblemer og vi er alle opptatt av å tilrettelegge for gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Vi inviterer både foreldre og alle andre som er opptatt av disse perspektivene til å underskrive dette oppropet.

Hvilken forskjell gjør det om jeg signerer på kampanjen?

Du viser at dette er en viktig sak som mange bryr seg om. Underskriftene overleveres Barne- og familieministeren. Det vil gi ham innsyn i hva mange foreldre og andre voksne mener om den foreslåtte rusreformen. Jo flere som signerer jo større er sjansen for at vi får gjennomslag.

Barne- og familieministeren har ansvar for at barn, unge og deres foreldre blir hørt. Han og regjeringen må derfor ta med seg oppropet og innholdet med seg videre i utarbeidelse av saken til Stortinget.

Flere av partiene er usikre på om de vil stemme for reformen, eller ev. komme med alternative forslag. Et folkelig engasjement i saken kan påvirke hva de lander på.

Hvem står bak kampanjen?

Det kan du lese om i fanene «Om oss». Flere organisasjoner stiller seg bak kampanjens budskap. De har logoen sin plassert på kampanjens forside.  

Hvordan kan jeg engasjere meg i dette?

Les mer under fanen «Engasjer deg».  

Kan organisasjonen vår få logoen på denne hjemmesiden?

Representerer du en organisasjons som støtter kampanjens budskap, og ønsker å vise det ved å ha logoen på forsiden? Vi vil gjerne høre fra dere. Send oss en e-post: post@foreldreoppropet.no. 

Om rusreformen:

Skal det bli lov å bruke narkotika?

Nei, forslaget legger opp til at det fremdeles skal være ulovlig å bruke. Politiet vil fortsatt kunne beslaglegge all narkotika de oppdager. Men går dette forslaget gjennom, vil vi miste mange av mulighetene for sanksjoner og oppfølging som kan benyttes i dag for å hjelpe folk til å la være å starte eller til å avslutte bruken.  

Hva er rusreformutvalget?

Rusreformutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. mars 2018 for å «forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten»

Bakgrunnene for hvorfor bl.a. Regjeringen ønsker en rusreform kan du lese om i mandatet som ble laget til rusreformutvalget. Les det her. 

Rusreformutvalgets rapport og forslag kan du lese her: NoU 2019:26
Forslaget ble sendt ut på høring våren 2020, og det kom flere kritiske høringssvar. I mars 2021 presenterte regjeringen et noe moderert forslag.
Vi i foreldreoppropet mener forslaget fortsatt har store svakheter når det gjelder forebygging og oppfølging av unge, og oppfordrer stortinget til ikke å vedta regjeringens forslag. 

Når skal forslaget vedtas?

Etter planen så skal stortinget stemme over regjeringens forslag i 2021. Ved å engasjere deg i denne kampanjen kan du være med å påvirka utfallet. 

Hvem satt i rusreformutvalget?

Disse satt i utvalget  som utarbeidet forslaget til rusreformen.

Utvalgsleder:

• Runar Torgersen. Førstestatsadvokat, ledet straffeprosesslovutvalget 2014-2016. Oslo.

Medlemmer:

• Henriette Sinding Aasen. Professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen. Bergen
• Moses Deyegbe Kuvoame. Førsteamanuensis ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge. Ski
• Mona Michalsen. Ruskonsulent i Søgne kommune. Kristiansand
• Anne Helene Fraas Tveit. Seksjonsleder ved ruspoliklinikken, Lovisenberg Diakonale sykehus. Oslo
• Trine Funder Amundal. Spesialist i rusmedisin ved St. Olavs Hospital HF. Trondheim
• Sverre Martin Nesvåg. Forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR), Stavanger Universitetssjukehus HF. Sandnes
• Kenneth Arctander Johansen. Informasjonsansvarlig i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO). Oslo
• Wibecke Årst. Styreleder i MARBORG. Tromsø
• Rune Solberg Swahn. Politiinspektør ved seksjon for etterretning og forebygging, Politidirektoratet. Ås  

Var alle i rusreformutvalget enige om forslaget de la frem?

Nei, det var ikke full enighet i utvalget om forslaget som ble lagt frem i desember 2019.  Politiinspektør Rune Solberg Swahn tok dissens. Bla. annet skriver han at hans vurdering av mandatet til utvalgets oppdrag er å foreslå en modell som skal gjelde for rusavhengige. I kapittel 20, side 363-365 i NoU 2019:26  

Ønsker Stortinget en avkriminalisering?

Avkriminalisering er ikke en klart definert modell. Det er mange måter å gjennomføre en avkriminalisering på, og det er et bredt spekter at tiltak og reaksjonsformer innenfor en avkriminalisert modell. En enkel måte å forklare det på i norsk sammenheng, er at strafferammen knyttet til bruk og besittelse fjernes. At noe er straffbart gjør at lovbrudd føres i strafferegistret (rullebladet) og at politiet har mulighet til å bruke en del etterforskningsmetoder.

Stortinget har gitt støtte til at ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Det er mange ulike måter å gjøre dette på, og mandatet fra utvalget er bredt. Stortinget har ikke tatt stilling til en konkret modell eller støttet en utvikling der det er få eller ingen reaksjoner for brudd på forbudet mot narkotika.

Om dagens narkotikapolitikk:

Straffer vi rusavhengige i dag, fremfor å hjelpe dem?

Det er feil at straff er det første og fremste virkemiddelet i møtet med rusavhengige i dag. Det er ikke nytt at vi møter rusavhengige med helsehjelp. Gjennom flere år har vi hatt en utvikling der rusproblemer møtes med alternative reaksjoner og tilbud om hjelp. Tilbud om ruskontrakter med ulike typer oppfølging er den vanligste reaksjonen for ungdom som kommer i kontakt med politiet på grunn av rusbruken sin. Kontraktene om rusfrihet (vilkåret i påtaleunnlatelsen) er et tilbud som unge kan si ja eller nei til. 

Stemmer det at utsatte personer med dårlig økonomi bøtelegges i dag og får en enda vanskeligere livssituasjon?

Det er bred enighet, både blant de politiske partiene og organisasjonene på feltet om at rusavhengige ikke skal få bøter for sin rusbruk. Riksadvokaten har også gitt tydelige signaler til politiet om å ikke bøtelegge rusavhengige for bruk og besittelse av narkotika. Men en stor del av bøtene som utstedes er for å ikke rette seg etter politiets pålegg eller for forstyrrelse av offentlig ro og orden. Dette vil ikke bli endret etter rusreformen. Ordningen med bøtetjeneste ble også nylig innført. Der kan personer som har mange bøter få muligheten til å jobbe for å gjøre opp for seg i stedet for å sone for ubetalte bøter i fengsel.  

Stemmer det at kriminalisering står i veien for behandling og tillit til hjelpeapparatet?

Antallet LAR-pasienter har økt fra ca. 400 til i underkant av 8000 de siste 20 årene. Denne økningen tyder ikke på at lovverket står i veien for at personer søker behandling for sine rusproblemer. 

En helhetlig gjennomgang av dødelige overdoser i 2006-2008 viste at av alle som døde av narkotikautløste dødsfall (overdoser) i Oslo mellom 2006 og 2008 hadde hele 82 % hatt kontakt med tiltaksapparatet en eller flere ganger i året før de døde. Undersøkelsen viste at den største utfordringen var en mangel på koordinasjon mellom de ulike instansene. Denne mangelen på koordinasjon mellom ulike instanser vil ikke løses slik reformen er foreslått av utvalget.  

Virker ruskontraktene etter sin hensikt?

Evalueringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging peker på ruskontrakter som ett av tiltakene som har fungert best. En av årsakene til at andre rapporter viser en mer begrenset effekt, er at kontrakter ofte har blitt tilbudt til ungdom med allerede langtkomne problemer, fordi det har vært få andre tiltak tilgjengelige.

Dessverre er det stor variasjon i hva som tilbys ungdom i dag. Noen steder har en helhetlig pakke, der urinprøver er ett av mange elementer. Andre steder tilbyr kun urinprøver. Det må bli et likere tilbud til ungdom over hele landet, og samtaletilbud og aktiviteter bør være del av oppfølgingen.

Mange ungdommer opplever at ruskontrakter har hjulpet dem å få orden på livet sitt. I tillegg kan det brukes som en unnskyldning for å takke nei til narkotika. 

Vil ikke prikk på rulleblad hos ungdom ødelegge for utdanning og karriere?

Mange foreldre er bekymret for at barn får fremtiden ødelagt dersom de tas for bruk eller besittelse av narkotika og får prikk på rullebladet. Men det er gjort noen viktige grep for at de mindreårige som blir tatt for første gang skal få nye sjanser. Dette hensynet ble inntatt i politiregisterlovens § 41 allerede i 2014, hvor det står at selv uttømmende vandel skal være uten anmerkning for personer som var under 18 år på gjerningstidspunktet og som ikke har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd.

Derfor er det viktig at systemet kommer inn tidlig og med riktig oppfølging til mindreårige som tas for bruk eller besittelse av narkotika. Vi ønsker ikke at de skal utvikle et rusproblem, som etterhvert kan få følger for deres muligheter i fremtiden.

De aller fleste jobber i dag krever ikke at man legger frem politiattest. Og der det er et krav har potensielle arbeidsgivere rom for å utøve skjønn. Hva slags type lovbrudd det er snakk om, hvor lenge siden og om det er relevant for yrket man skal utøve vil bli vurdert. Det er i dag få jobber eller utdannelser man automatisk er avstengt fra å få selv om du har en prikk på rullebladet.

For noen yrker er det viktig at man ikke har hatt gjentatt, langvarig kontakt med kriminelle miljøer, slik hyppig kjøp av narkotika innebærer. For dem som har tilgang til for eksempel sikkerhetsinformasjon, våpenlagre og forsvarshemmeligheter, kan utpressing fra kriminelle miljøer kunne føre til alvorlige konsekvenser for samfunnet.

Vi mener narkotikabruk fortsatt bør registreres som en del av samfunnets forebyggende innsats, og i sikkerhetsøyemed. Dette gjøres også i Portugal. Registrering er viktig både når det gjelder tilbakefall og fordi bruk av narkotika kan påvirke skikketheten til å utføre jobben i en rekke yrker: for eksempel piloter, kirurger og yrkessjåfører. Gjentatt narkotikabruk kan også være relevant i forbindelse med våpentillatelser.

På samme måte som i strafferegisteret i dag, bør man i et eventuelt nytt system også legge inn et system for foreldelse eller fjerning av registrering ved gjennomføring av pålagte oppfølgingstiltak. For ungdom bør det være en automatikk i at saken foreldes etter noen få år.  

Blir politiet varslet hvis jeg ringer 113 for hjelp hvis noen har tatt overdose eller blir dårlige etter inntak av rusmidler?

Dersom du er sammen med noen som f.eks virker uvel eller du ikke klarer å vekke, er det svært viktig at du ringer nødnummeret 113 umiddelbart. Ambulansepersonellet har taushetsplikt om det de møter og eventuelt må behandle på stedet. Det samme gjelder dersom personen trenger videre helsehjelp på legevakt eller sykehus. Det er veldig viktig at du som ringer blir på stedet til ambulansen kommer slik at du kan gi dem alle opplysninger om det du tror eller vet personen har inntatt. Dette gjelder uavhengig om det er alkohol eller illegale rusmidler.

Taushetsplikten etter helsepersonelloven er begrunnet i hensynet til pasientens personvern og integritet, og i behovet for at befolkningen har tillit til at helsepersonell ikke utleverer helseopplysninger til politi eller andre. 

Unntaksvis vil ambulansen måtte varsle politiet dersom det er fare for deres eller andres sikkerhet under oppdraget, eller at de trenger hjelp av politi eller brannvesen for komme seg inn til den syke som følge av f eks låst dør. Det at politiet bistår ambulansen i slike tilfeller, betyr ikke at ambulansepersonellet deler taushetsbelagt informasjon med politiet eller andre om den som er dårlig som følge av inntak av rusmidler.

"Helsepersonell har etter helsepersonelloven plikt til, og skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Formålet med unntaket fra taushetsplikten er å avverge at en alvorlig skade skjer, eller begrense omfanget av en allerede utført handling."

Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet. -  Rundskriv IS-9-2015  

Stemmer det at denne britiske undersøkelsen dokumenterer at kontakt med politi og justisvesen gir økt risiko for kriminell atferd hos unge?

Undersøkelsen som det av og til vises til er denne: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1745-9125.12236

Det er en interessant undersøkelse. Men det er samtidig usikkert om funnene fra Storbritannia direkte kan overføres til Norge fordi blant annet samfunnsforhold, kultur og bruksmønster er forskjellige. Studien viser også at det er større sannsynlighet for at en tvilling gjør noe kriminelt senere i livet etter å ha fått en ASBO (advarsel eller pålegg om å unngå en spesiell type handling som å forsøple eller å spille høy musikk) enn å ha tilbragt en natt i fengsel. Men det er uansett ikke den type reaksjoner vi snakker om her. Undersøkelsen ser også på alle typer lovbrudd, ikke bare narkotika, uten at vi av den grunn ser at det blir brukt argumenter for å fjerne reaksjoner for alle typer lovbrudd.

Om det å møte politi og rettsvesen fremmer eller forebygger kriminell atferd hos ungdommer avhenger av hvordan vi møter dem. Dette er også artikkelforfatteren av studien klar på. Han skriver i konklusjonen at funnene i studien ikke støtter at man skal gjennomføre færre (eller flere) «juvenile arrests». Men at vi må ta hensyn til de negative konsekvensene som møtet med rettsvesenet kan gi. Det siste er vi enige i. Derfor er vi blant annet for å styrke ordningen med ruskontrakter med politiet og påtaleunnlatelse på vilkår. Så skal alle uansett hva de har gjort selvsagt bli møtt med respekt både fra politiet og rettsvesenet sin side. Det mener vi også blir vektlagt i dag. 

Fører kriminalisering til stigmatisering av rusmisbrukere?

Det er viktig å ta stigmatisering på alvor, og vi må jobbe for å redusere stigma. Kriminalisering kan forsterke opplevelsen av utenforskap for noen, men samtidig vil mange allerede på forhånd ha følt seg som avvikerre i miljøet og/eller er blitt utpekt av f.eks. klassekamerater eller bomiløer for sin atferd med bl.a. bruk av narkotika. Spørsmålet om stigma en sammensatt problemstilling, der det er usikkert hvor stor rolle kriminaliseringen spiller. Pengespillavhengige og de som er avhengige av alkohol sliter også med stigmatisering.  Stigma handler også om tap av kontroll over eget liv og en adferd som bryter med samfunnets normer og forventninger. 

Om avkriminalisering:  

Hva er forskjellen på avkriminalisering og legalisering?

Begrepene legalisering og avkriminalisering blandes ofte i debatten om narkotika.

Legalisering innebærer at rusmiddelet skal få dyrkes/produseres, selges og konsumeres lovlig, men med visse restriksjoner på tilgjengelighet, aldersgrenser osv.

Avkriminalisering innebærer at handlingen fortsatt fortsatt er forbudt og overtedelse kan bli møtt med gebyrer, fratatte rettigheter eller andre reaksjoner, bestemt av sivil eller administrativ myndighet. Produksjon og salg er forbudt.

40 prosent av unge trodde at avkriminalisering betyr at narkotika skal bli lovlig, mens 10 prosent ikke visste, i en undersøkelse blant 15-20-åringer, utført av meningsmålingsseskapet Sentio høsten 2019.  

Øker bruken i land som avkriminaliserer?

Forskningen gir ikke veldig klare svar. Land som har avkriminalisert, har gjort det på ulike måter og med ulikt utgangspunkt. Noen steder har det ført til økt bruk, mer bruk eller lavere debutalder. Andre steder ikke. Effekten av en lovendring vil være avhengig av hvordan den gjøres og hva utgangspunktet er. Ofte er det også slik at en praksisendring kommer i forkant av en lovendring, slik at effekten av lovendringen er begrenset. 

Vil denne rusreformen redusere overdosedødsfall?

Avkriminalisering har isolert sett neppe noen effekt på overdosedødsfall. I flere år har lovlige opioider, som sterke smertestillende og metadon stått for flere overdosedødsfall enn heroin. Andre tiltak, som utdeling av motgift, bedre behandling og ikke minst bedre oppfølging etter behandling og soning har dokumentert effekt for å redusere overdosedødsfall. 

Fører reformen til ressursfrigjøring i fengslene?

Svært få sitter i fengsel i dag for kun bruk og besittelse av narkotika (åtte personer i 2017 ifølge Rusreformutvalget). Det er derfor liten grunn til å tro at avkriminalisering i seg selv vil endre dagens fengselsbefolkning. Bruk av alternative reaksjoner som narkotikaprogram med domstolskontroll og soning i behandlingsinstitusjon vil være viktige også etter rusreformen. Vi må også styrke rusbehandlingen i fengslene.  

Østkantungdom i Oslo straffes oftere enn de fra Vestkanten for rusbruk. Endrer reformen på dette?

Politiet vil også ha en avdekkende rolle etter rusreformen. Det er viktig at ungdom som sliter, uavhengig av hvor de bor, opplever at vi voksne bryr oss og ønsker å hjelpe. Det betyr at vi ikke kan rigge systemet slik at vi ser bort fra bruk av narkotika blant ungdom. Det kan være særlig vanskelig å komme ut av livsløp med bruk av narkotika dersom man ikke har god sosiale støtte i familie eller annet nettverk. At vi ser at flere unge fra østkanten hjelpes gjennom ruskontrakter, er kanskje riktig. Politiet har en større tilstedeværelse på østkanten fordi flere av områdene er belastet med annen alvorlig kriminalitet. Mindre narkotikasaker avdekkes ofte av politiet som følge av annen kriminalitet, hvilket medfører at flere unge blir tatt for bruk og besittelse av narkotika på østkanten enn på vestkanten. Noen vil se på dette som en skjev fordeling av straff, men dette er et hjelpetiltak som bidrar til likere muligheter for å komme ut av en vanskelig livssituasjon med rus og kriminalitet.   

Når FN og WHO anbefaler avkriminalisering bør vi vel følge det rådet?

FN/WHO-anbefaling er: «To promote alternatives to conviction and punishment in appropriate cases, including the decriminalization of drug possession for personal use”. Avkriminalisering er ikke en klart definert modell. Det er mange måter å gjennomføre en avkriminalisering på, og det er et bredt spekter av tiltak og reaksjonsformer innenfor en avkriminalisert modell.

FN og WHO har et globalt perspektiv i sine anbefalinger. Mange land har en umenneskelig ruspolitikk. FN og WHO anbefaler alternativer til fengsel og dom for bruk og besittelse, inkludert avkriminalisering. Samtidig anbefaler de en rekke tiltak vi allerede har i Norge, som skadereduksjon, tilgang til substitusjonsbehandling, rettferdig behandling i rettssystemet, retten til advokat/representasjon, unngåelse av vilkårlige arrestasjoner og tortur. De anbefaler også et folkehelseperspektiv i narkotikapolitikken, som vektlegger forebygging, behandling og rehabilitering, og som har et recovery-perspektiv. 

Er det ikke bedre at folk røyker hasj enn at de drikker alkohol?

Anne Line Bretteville-Jensen og Jørgen G. Bramness er forskere ved folkehelseinstituttet. - Mange helserisikoer er større for alkohol, men på noen områder er vi like bekymret, eller mer, for cannabis, skriver de i artikkelen Er cannabis mindre farlig enn alkohol? Der påpeker de også at det uansett ikke vil kunne bli snakk om å bytte ut alkohol med cannabis, men at det ev. er snakk om å øke bruken av et rusmiddel til i tillegg til alkohol, som allerede har store skadevirkninger og er en enorm belastning for samfunnet. 

Det er ingen tvil om at alkohol er skadelig for befolkningens helse. Alkohol er knyttet til høyere risiko for dødsfall, skader på organer og ulykker. Hasj og marihuana er heller ikke ufarlig. På samme måte som med alkohol vil de samlede skadene av hasj eller marihuana avhenge av mange ulike ting, som hvor vanlig det er å bruke det, hvor ofte det brukes, kvaliteten på stoffet og hvor sterkt det er.

Befolkningsstudier tyder på at de som jevnlig bruker hasj eller marihuana oftere rapporterer om problemer knyttet til bruken enn de som jevnlig bruker alkohol.

Noen hevder at økt bruk av hasj eller marihuana kan være positivt for befolkningens helse fordi folk vil bruke hasj eller marihuana istedet for alkohol. Det er lite som tyder på at dette stemmer.

Forskningen viser at det er vanlig at folk drikker alkohol samtidig som de bruker hasj eller marihuana. Det skjer i så mye som 80 prosent av brukstilfellene, i følge norsk forskning.

De som bruker hasj eller marihuana bruker betydelig mer alkohol enn andre. Svensk forskningen bekrefter dette inntrykket; de som bruker hasj eller marihuana drikker betydelig ber alkohol enn de som ikke bruker stoffet. Undersøkelsen viser at 98 prosent av hasj- eller marihuanabrukere også drikker alkohol.

Tall fra Colorado i USA, der marihuana ble legalisert i 2013, viser så langt at alkoholkonsumet har gått noe opp siden legaliseringen, stikk i strid med teorien om at alkohol blir erstattet av hasj eller marihuana. 

Informasjon hentet fra: «10 ting du bør vite om hasj og marihuana», Actis-notat 1:2017, oppdatert mars 2020