Rusreformen endrer i noen lovformuleringer, men den gir ikke en krone ekstra til nye hjelpetiltak eller til å bedre kapasiteten i behandlingstilbudet. Forslaget innebærer ingen opprettelse av nye former for tjenestetilbud, verken i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås ingen nye rettigheter til tjenester til personer med rusproblemer eller rusbrukslidelser. I stedet for dette forslaget trenger vi en behandlingsreform som sikrer folk den hjelp de trenger når de trenger den. I tillegg må vi ikke bare stoppe kuttene i kriminalomsorgen, men øke bevilgningene.
Målsetningen med politikken må være at færrest mulig får rusutfordringer. Derfor må den forebyggende linjen være hovedlinjen i politikken. Det er behov for en opptrappingsplan for det rusforebyggende arbeidet, hvor fokuset legges på det primærforebyggende. Et nasjonalt forebyggingsprogram som det Island har gjort, der man mobiliserer ungdom, foreldre, skoler, frivillige og lokale instanser til samordnet innsats. Vi trenger en forebyggingsreform som gjør kommunene kan gi de unge rusfrie møteplasser, med trygge voksne, og sørge for at det er voksne der ungdom ferdes slik at problemer kan fanges opp tidlig.
Det er ingen som med sikkerhet kan si hva konsekvensene av rusreformen vil bli. Erfaringene fra andre land spriker. Solide forskningsmiljøer som Folkehelseinstituttet og Senter for rus- og avhengighetsforskning advarer imidlertid begge for at man ikke kan utelukke at bruken øker. FHI skriver i sitt høringssvar at studiene som det henvises til i rusreformutvalget sin utredning har metodiske svakheter, og overføringsverdien fra internasjonale studier kan være relativt lav. Norge har et lavere forbruk og mer restriktive holdninger til narkotika enn mange av de andre landene i Europa som har avkriminalisert. Reformen fjerner noe av verktøykassen som politiet i dag har for å avdekke rusbruk og gjør at ungdommer mister gode grunner til å si nei til narkotika.
Flere pårørende har reagert mot forslaget. – Som pårørende er man allerede i dag maktesløs, sier f.eks Merete Almås i pårørendeorganisasjonen Usynlige tigre. - Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine. Rusbruk får ingen konsekvenser, og ingen kan lenger tvinge ungdommer til å motta hjelp. Konsekvensen av forslaget er at foreldre/foresatte ikke lenger har rett til innsyn i sine ungdommers rusmiddelbruk, og kartlegging av denne, dersom ungdommer er over 16 år. De kan kobles av oppfølgingen etter en obligatorisk rådgivende samtale. Etter det blir det opp til ungdommen å bestemme hvor mye foresatte skal få vite om det som skjer.
Ungdom, som voksne, ser ikke bestandig selv at de er i ferd med å få en problematisk rusbruk. Helsesykepleierne er bekymret for at rusreformen fratar de virkemidler som de daglig ser fungerer godt, uten at disse erstattes av noe annet. Dagens ruskontrakter vil bli gjort frivillige. Gjennom disse kontraktene får mange også hjelp med arbeidstrening, til å fullføre skole, fritidsaktiviteter og til å få et rusfritt nettverk, sier Ann Karin Swang, leder for Landsgruppen av helsesykepleiere. Uten insentiver til å gå inn i hjelpetiltak blir det de mest ressurssterke ungdommene, med foreldre som presser på, som vil komme best ut av det. Men dem som strever mest kan risikere å falle utenfor. Tilhengerne av forslaget sier at å redusere straffetrusselen vil føre til at flere unge søker hjelp, men det finnes ikke dokumentasjon på at det er dette som først og fremst er utfordringen i dag.
I forslaget til Rusreformutvalget har man fratatt politiet muligheten til å ransake og gjennomføre rustester ved mistanke om bruk, besittelse eller kjøp av narkotika. Konsekvensene av dette vil være store, både innen forebygging, men også i etterforskningen av alvorlig og profittmotivert organisert kriminalitet. Dagens lover og hjemler er bygget opp gjennom mange år med kunnskap og erfaringer. Disse sikrer både rettssikkerhet og en fornuftig og effektiv håndhevelse. Rusreformutvalget foreslår å erstatte disse hjemlene med en visitasjonshjemmel som kun skal gjelde overfladisk på person, bagasje og midlertidige oppbevaringssteder.
Det er åpenbart forskjell på en 50-årig heroinavhengig, en 15-åring som står foran valget å eksperimentere med narkotika for første gang på fest og en 17-åring med vanskelige hjemmeforhold som finner tilflukt i rusbruk. Noen søker positive opplevelser, mens andre flykter fra et vanskelig liv. Noen er mer sårbare enn andre. For noen har straffetrusselen ingen betydning, for andre kan det være avgjørende for at man gjør andre valg. Forslaget til rusreform skiller ikke mellom disse gruppene. IOGT er enige i at rusavhengige ikke skal straffeforfølges, men må få et bedre helsetilbud enn i dag. Ungdommer som trenger endring i livene sine må få god og forpliktende oppfølging. Det er et mål i seg selv å holde både rusavhengige og ungdom borte fra strafferegistrene. Men det er nok av eksempler på folk som har hatt en grei A4-oppvekst og som likevel utvikler rusproblemer. Når narkotika blir mer tilgjengelig og mer akseptert, øker bruken og med det skadene og problemene. Vi trenger en forebyggende politikk som tar hensyn til dette.