Politiet mister virkemidler for å avdekke rusbruk

Politiets arbeid med narkotika har endret seg mye de siste ti årene, og forebygging er nå politiets primærstrategi. Politiets viktigste funksjon i det rusforebyggende arbeidet er i dag at de har en avdekkerrolle. Det er bred politisk enighet om at politiet skal ha denne funksjonen.

For å kunne utføre denne avdekker-rollen er politiet helt avhengig av å kunne benytte sin «verktøykasse», altså de tvangsmidler i forbindelse med etterforskning som er omtalt i straffeprosesslovens fjerde del. Det er hovedsakelig snakk om ransaking av person, sted og digitale medier, og dokumentasjon av narkotikabruk gjennom for eksempel spyttprøver og urinprøver. Det er politiet som forvalter samfunnets muligheter til å gjøre denne typen inngripen, og de innehar dermed hjemler som hverken helsevesenet eller barnevernet har. Bruk av tvangsmidler i Norge utøves i dag med varsomhet og er underlagt streng legalitetskontroll fra påtalemyndigheten. Det er viktig å opprettholde politiets mulighet til å avdekke bruk av illegale rusmidler for å kunne gripe inn så tidlig som mulig overfor unge på vei i en uheldig retning.

Mindreårige

I dag blir unge med en risikofylt atferd innkalt til bekymringssamtale med sine foreldre/foresatte og forebyggende politi. I samtalen blir de involverte enige om en plan for hvordan ungdommen skal komme ut av et negativt miljø. Målet er at ungdommen skal få hjelp til å snu livet sitt i en positiv retning.

Norge er i dag langt fremme når det gjelder alternative straffereaksjoner for både ungdom og tungt rusavhengige. Det finnes flere gode eksempler på samarbeid mellom kommunen, politiet og helsevesenet innenfor dagens lovverk. Mindreårige som tas for bruk og besittelse av små mengder narkotika blir i dag tilbudt ruskontrakt som en del av påtaleunnlatelse med vilkår, i stedet for prikk på rullebladet. På ruskontrakt får de tett oppfølging og hjelp, for eksempel av miljøarbeider, NAV-kontakt, lærer eller liknende. Målet er at ungdommen skal bli rusfri, og få orden på skole, jobb og eventuell bosituasjon. 

Problemet i dag er at disse tilbudene varierer fra kommune til kommune. Eksempelvis kan ungdom som bor i én kommune ende opp med bot for bruk eller besittelse, mens en ungdom som bor 100 meter unna, i en annen kommune, kan ende opp med god helsehjelp og oppfølging. Praksisen her må bli lik, uavhengig av hvilken kommune man er tilknyttet.

En rustest, for eksempel en spyttprøve, gir viktig informasjon som vanskelig kan innhentes i ettertid. Noen rusmidler er ute av kroppen i løpet av få timer. Det er etter vår erfaring svært vanlig at unge holder omfanget av narkotikabruken sin skjult helt til politiet legger frem konkrete bevis. De fleste ungdommene som blir avdekket av politiet har brukt narkotika flere ganger før. Ungdom har ofte en følelse av modenhet og kontroll, noe som kan gjøre det vanskelig å se at man har et problem, og behov for hjelp. Unge som eksperimenterer med rusmidler trenger den grensesettingen som politiet representerer, og de trenger veiledning, tett oppfølging og hjelp.

I forslaget til Rusreformutvalget har man fratatt politiet muligheten til å ransake og gjennomføre rustester ved mistanke om bruk, besittelse eller kjøp av narkotika. Konsekvensene av dette vil være store, både innen forebygging, men også i etterforskningen av alvorlig og profittmotivert organisert kriminalitet. Dagens lover og hjemler er bygget opp gjennom mange år med kunnskap og erfaringer. Disse sikrer både rettssikkerhet og en fornuftig og effektiv håndhevelse. Rusreformutvalget foreslår å erstatte disse hjemlene med en visitasjonshjemmel som kun skal gjelde overfladisk på person, bagasje og midlertidige oppbevaringssteder.

Å skjule narkotika under klær er svært vanlig, både blant tungt rusavhengige, og også blant ungdom og rekreasjonsbrukere. Narkotika gjemmes for eksempel ofte i sokker eller i snusbokser som legges i undertøyet. At politiet ikke kan undersøke under klær eller på bopel, eller ta rustester, vil selgere, mindreårige og rekreasjonsbrukere kunne utnytte.

Selv om ransaking og rustesting er inngripende virkemidler, gir det ofte gode muligheter for oppfølging av rusproblemer som i ettertid viser seg å være mer alvorlig enn først antatt. Dette er spesielt viktig i det rusforebyggende arbeidet rettet mot ungdom. Det er viktig å huske at politiet trenger sine virkemidler for å kunne komme i posisjon til å hjelpe.  Det er ofte avgjørende å vite hvilke rusmidler den unge bruker, for raskt å kunne iverksette så gode tiltak som mulig for den det gjelder. Vi er redd for at forslaget som foreligger vil svekke politiets avdekkende innsats i samfunnet.

Vi ønsker å minne om FNs barnekonvensjons artikkel 33, som pålegger oss å:

«treffe alle egnede tiltak, herunder lovgivningsmessige, administrative, sosiale og undervisningsmessige tiltak, for å beskytte barnet mot ulovlig bruk av narkotiske eller psykotrope stoffer, slik disse er definert i de relevante internasjonale traktater, og for å hindre at barn blir brukt i ulovlig produksjon og handel med slike stoffer.»

Organisert kriminalitet og salg av narkotika

Vi vet fra rusforskning at tilgjengelighet og pris påvirker hvor mye rusmidler som brukes. Politiet og tollvesenet må derfor hindre innførsel til landet, og hindre salg og omsetning i nærmiljøene. Som samfunn må vi sammen sørge for å holde etterspørselen nede, ved at færrest mulig starter med rus.

Politiets viktigste funksjon i dette er som nevnt som avdekker. Ransaking av person er et av de viktigste redskapene for å sikre bevis i mindre narkotikasaker. Riksadvokaten bekrefter at det gjennomgående i saker hvor personer fremstår ruset på narkotika vil være adgang til personransaking. Etterforskningen av bruk og besittelse vil ofte danne grunnlaget for mistanke om eventuelt nye forhold. Riksadvokaten har i sin skriftlige høringsuttalelse til Rusreformutvalgets selv sagt at en rekke store narkotikabeslag har startet med små enkeltbeslag. Videre at det blir vanskelig for politiet å håndheve det foreslåtte regelverket og at forslaget vil kunne svekke politiets arbeid, både med omsetning på gateplan og med organisert narkotikakriminalitet.

De lovmessige konsekvensene for politiet vil sannsynligvis også medføre at narkotika blir enda mer tilgjengelig ved at arbeidet mot omsetning på offentlig sted, skoler og lignende arenaer blir svært vanskeliggjort med forslaget fra rusreformutvalget.