Flere pårørende har reagert mot forslaget. – Som pårørende er man allerede i dag maktesløs, sier f.eks Merete Almås i pårørendeorganisasjonen Usynlige tigre. - Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine. Rusbruk får ingen konsekvenser, og ingen kan lenger tvinge ungdommer til å motta hjelp. Konsekvensen av forslaget er at foreldre/foresatte ikke lenger har rett til innsyn i sine ungdommers rusmiddelbruk, og kartlegging av denne, dersom ungdommer er over 16 år. De kan kobles av oppfølgingen etter en obligatorisk rådgivende samtale. Etter det blir det opp til ungdommen å bestemme hvor mye foresatte skal få vite om det som skjer.
Rusreformen endrer i noen lovformuleringer, men den gir ikke en krone ekstra til nye hjelpetiltak eller til å bedre kapasiteten i behandlingstilbudet. Forslaget innebærer ingen opprettelse av nye former for tjenestetilbud, verken i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås ingen nye rettigheter til tjenester til personer med rusproblemer eller rusbrukslidelser. I stedet for dette forslaget trenger vi en behandlingsreform som sikrer folk den hjelp de trenger når de trenger den. I tillegg må vi ikke bare stoppe kuttene i kriminalomsorgen, men øke bevilgningene.
I forslaget til Rusreformutvalget har man fratatt politiet muligheten til å ransake og gjennomføre rustester ved mistanke om bruk, besittelse eller kjøp av narkotika. Konsekvensene av dette vil være store, både innen forebygging, men også i etterforskningen av alvorlig og profittmotivert organisert kriminalitet. Dagens lover og hjemler er bygget opp gjennom mange år med kunnskap og erfaringer. Disse sikrer både rettssikkerhet og en fornuftig og effektiv håndhevelse. Rusreformutvalget foreslår å erstatte disse hjemlene med en visitasjonshjemmel som kun skal gjelde overfladisk på person, bagasje og midlertidige oppbevaringssteder.
Det er ingen som med sikkerhet kan si hva konsekvensene av rusreformen vil bli. Erfaringene fra andre land spriker. Solide forskningsmiljøer som Folkehelseinstituttet og Senter for rus- og avhengighetsforskning advarer imidlertid begge for at man ikke kan utelukke at bruken øker. FHI skriver i sitt høringssvar at studiene som det henvises til i rusreformutvalget sin utredning har metodiske svakheter, og overføringsverdien fra internasjonale studier kan være relativt lav. Norge har et lavere forbruk og mer restriktive holdninger til narkotika enn mange av de andre landene i Europa som har avkriminalisert. Reformen fjerner noe av verktøykassen som politiet i dag har for å avdekke rusbruk og gjør at ungdommer mister gode grunner til å si nei til narkotika.