Høringssvar fra Folkehelseinstituttet

PERSONER MED PROBLEMATISK BRUK

“Forslaget om å ikke lenger straffeforfølge og bøtelegge personer med problematisk bruk for bruk og besittelse av illegale rusmidler vil ha positive effekter for denne gruppen. Dette er personer hvor en høy andel møter kriteriene for en avhengighetsdiagnose, noe som blant annet ofte innebærer at de fortsetter rusmiddelbruk på tross av åpenbare skader bruken har på dem selv og samfunnet rundt (American Psychiatric Association 2000). Å straffeforfølge eller bøtelegge for bruk og besittelse vil derfor ha liten eller ingen påvirkning på videre rusmiddelbruk i denne gruppen.”

“Det kan bemerkes at personer med problematisk bruk ofte siktes for andre årsaker enn brudd på legemiddelloven eller mindre alvorlige narkotikalovbrudd (§231). Forslaget til Rusreform vil ikke ha en innvirkning på tiltaler og fengslinger som følge av andre årsaker enn bruk og besittelse.”

REKREASJONSBRUKERE

“Selv om forslaget til rusreform vil ha positive effekter for personer med problematisk bruk, utgjør imidlertid disse en liten andel av dem som bruker illegale rusmidler i Norge og som dermed vil bli berørt av reformen.  […] Eksempelvis er det estimert at det finnes ca. 200 000 personer som har brukt cannabis en eller flere ganger siste år (Bretteville-Jensen
2019 kapittel 10). En generell avkriminalisering av alle ulovlige stoffer vil med andre ord ha effekt for et stort antall rekreasjonsbrukere, i tillegg til gruppen av personer med problematisk bruk.”

“en bruker kan ha doser […] som samlet er tilstrekkelig for daglig bruk av en rusdose i ca. ett år”

TERSKELVERDIER FOR “EGEN BRUK”

Tabell 1 viser Rusreformsutvalgets foreslåtte terskelverdier og rusdoser for ikke-tilvendte brukere. Brukes rusdoser for ikke-tilvendte som en slags mal for sammenligning mellom stoffene, finner man overraskende store forskjeller med hensyn til hvor mange rusdoser som kommer under terskelverdiene; fra en rusdose for sopp til over 170 for hasj […]

I sum ser man at en bruker kan ha doser som vil være under «terskelen» for 10 forskjellige stoffer og som samlet er tilstrekkelig for daglig bruk av en rusdose i ca. ett år.” [Tabellen summerer rusdosene til 308-424]

“Dersom en bruker innehar flere forskjellige stoffer i mengder under terskelverdiene, kan dette representere en særlig risiko for brukeren. Bruk av flere stoffer samtidig er det vanlige ved overdosedødsfall og alvorlige forgiftninger. Det samme er tilfelle ved kjøring under rusmiddelpåvirkning.”

OPPFØLGINGSMODELL

“Rusreformutvalget går ikke inn for en nemdsmodell slik Portugalmodellen legger opp til (side 328), men ønsker heller å innføre en brukernær (les kommunal) rådgivende enhet bygd inn i dagens ordninger (ikke egen ordning) (side 331 ). Det legges til grunn at de rådgivende enhetene skal ta utgangspunkt i det eksisterende tilbudet i kommunen, men likevel foreslås det (side 332) at denne rådgivende enheten skal ha medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig, erfaringsbasert og barnevernfaglig kompetanse. I forslaget fra Rusreformutvalget skal denne modellen gjennomføres uten tilføring av ekstra ressurser. Det er vanskelig å se for seg at sikring av kompetanse og gjennomføring av denne modellen skal kunne foregå innenfor dagens apparat uten at det vil føre til noen ekstra kostnad. Til det er ressursene i kommune for små og kompetansen for liten.”

HAR KRIMINALISERINGEN FØRT TIL AT BRUKERE IKKE HAR OPPSØKT HJELP?

“På side 254 i utredningen (og i mandatet) står det: at «straffeforfølgning av bruk og besittelse av rusmidler til egen bruk ‘kan ha stått i veien for å kunne møte den enkelte med hensiktsmessige og tilpassende tilbud og oppfølging». Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at det ikke finnes studier som har undersøkt om personer i Norge ikke kontakter tiltaksapparatet i frykt for straff. I en undersøkelse av alle som døde av narkotikautløste dødsfall ( overdoser) i Oslo mellom 2006 og 2008 fant vi derimot at hele 82% hadde hatt kontakt med tiltaksapparatet en eller flere ganger i året før de døde (Gjersing et al. 2013). Denne undersøkelsen viste at den største utfordringen var en mangel på koordinasjon mellom de ulike instansene. Denne mangelen på koordinasjon mellom ulike instanser vil ikke løses slik reformen er foreslått av utvalget.”

“forutsetningen om at bruken ikke vil endres nevneverdig etter den foreslåtte endringen i kontrollpolitikken, [er] ikke tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet.”

VIL AVKRIMINALISERING ØKE BRUKEN?

“Et sentralt utsagn som går igjen i utredningen er at reformen ikke vil medføre nevneverdig
økning i bruk av illegale rusmidler. […] Denne antakelsen kan det av flere grunner reises tvil om fordi studiene som ligger til grunn har en del metodiske svakheter og fordi overføringsverdien fra internasjonale studier kan være relativt lav.”

FHI peker her bl.a. på følgende punkter:

• “Målene som brukes i studien er ofte endimensjonale og ikke egnet til å fange opp total endring i narkotikabruk”
• De beste studiene omhandler USA og Australia, men omfatter bare avkriminalisering av cannabis.
• “Endring av ruskultur og normer for bruk endres sakte. […] i forkant av en lovendring har det ofte vært en lengre politisk debatt om liberalisering og en de facto praksisendring hos påtalemyndighet har ofte funnet sted, noe som kan ha påvirket adferden lenge før lovendringen trådte i kraft.”
• “I motsetning til den modellen som er foreslått av Rusreformutvalget har de fleste land som har avkriminalisert alle rusmidler innført ulike administrative sanksjoner […]  Portugal […] gir eksempelvis mulighet for å gi gebyr […]  men åpner også for å gi en rekke ikke-økonomiske sanksjoner”.
• “Overføringsverdien av internasjonale studier [er] begrenset”, blant annet siden det vil være flere potensielle brukere i Norge enn i andre land pga lav bruk.
• “Utvalget definerer ikke hva de legger i begrepet “ikke nevneverdig økning”. Betyr det 5% økning, 2% økning eller 1%?”

“Samlet sett bidrar de overnevnte punktene til at forutsetningen om at bruken ikke vil endres nevneverdig etter den foreslåtte endringen i kontrollpolitikken, ikke er tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet. FHI mener at en ikke kan utelukke at narkotikabruken i befolkningen vil øke som følge av reformen, slik utformingen er foreslått av utvalget. Kombinasjonen av ulike element i reformen, blant annet at den skal omfatte både rusavhengige og rekreasjonsbrukere, relativt høye terskelverdier og fravær av administrative sanksjoner, bidrar til at en ikke kan utelukke en slik ikke-intendert konsekvens.”