Oslo statsadvokatembeter er knusende i sin kritikk av Rusreformutvalgets forslag til ny narkotikapolitikk: “Regjeringens ønske om bedre hjelp til rusmisbrukere med et avhengighetsproblem støttes ikke av utvalgets forslag om avkriminalisering.”
Videre heter det i høringssvaret at "Lovendringer som verken vil være holdningsskapende eller medføre økt helsehjelp for dem det gjelder vil heller ikke redusere uønsket narkotikabruk, men heller gjøre det enklere og med mindre risiko for profesjonelle kriminelle å omsette flere forskjellige narkotiske stoffer til brukere i Norge."
“Den manglende sondringen [dvs. skille] mellom tunge rusavhengige på den ene side, og mer tilfeldige misbrukere og personer som besitter eller oppbevarer narkotika innen visse mengdeangivelser uten selv å være misbrukere er den største svakheten ved utvalgets forslag.”
“Etter vår oppfatning har utvalgets forslag som tar sikte på å gi veiledning til alle som bruker eller besitter illegale stoffer til eget bruk mange klare ulemper, uten at det tilsynelatende gjør noen forskjell i forhold til behandling av dem som faktisk har behov for hjelp til å takle sin avhengighet av illegale stoffer.”
“Oslo statsadvokatembeter er overrasket over utvalgets syn på forebygging, særlig forståelsen av straff som virkemiddel. Det slås fast at straff er hensiktsløs for tyngre rusmisbrukere. Med et slikt utgangspunkt bør det samme spørsmålet kunne stilles når det gjelder også andre saksfelt hvor det også reageres med straff. Man er ellers av den oppfatning at det er mye allmennprevensjon i strafforfølging og at det gis en adekvat reaksjon på lovbrudd.”
“Lovregulering kan påvirke holdninger og handlinger over tid gjennom den signaleffekt rettsregler har. Lover kan slik brukes til å regulere adferd i en eller annen ønsket retning. Røykeloven er et klart eksempel på lovers betydning i forhold til å endre adferd hos befolkningen. De aller fleste vil avstå fra å gjøre noe som er straffbart. Fjernes straffetrusselen, fjernes denne barrieren mot å begå handlingen.“
“Politiet vil åpenbart ikke bruke ressurser på verken å etterforske eller å forebygge noe som ikke lenger er straffbart. Ved lovendring som foreslått vil forebygging måtte utføres av stedlig, offentlig helsetjeneste, skole og barnevern, eventuelt pårørende.”
“Formuleringen «Fra straff til hjelp» høres i utgangspunktet besnærende ut. Realiteten i forslaget er at det ikke legges opp til mer «hjelp» fra helsevesenet enn det som allerede eksisterer i dag. Det foreslås ingen ytterligere rettigheter for brukere eller plikter for hjelpeapparatet, og det er ikke foreslått tilførsel av nye ressurser.”
“Det er en fare for at knapphet på kompetanse, ressurser og kapasitet, vil føre til at innsatsen mot dem med tyngst
rusbelastning blir nedprioritert fordi fokuset vil være på såkalte rekreasjonsbrukere.”
Bruk og besittelse av narkotika skal fortsatt være ulovlig i Norge, også etter avkriminaliseringen, selv om politiets adgang til å håndheve det som fortsatt er ulovlig begrenses. Grensen mellom legalisering og avkriminalisering fremstår som svært subtil. […] Det vil være utfordrende å kommunisere til befolkningen at bruk eller innehav av narkotika fortsatt er ulovlig, men likevel ikke vil medføre noen reaksjon fra politiet. For de fleste og kanskje særlig ungdom, vil det som ikke er straffbart være lovlig.
De forskningsrapporter som refereres gir ikke noe entydig bilde på dette. Metodiske feilkilder og andre forskningstekniske svakheter gjør presise målinger av dette vanskelig. Utvalget konkluderer med at de empiriske funnene gir grunn til å stille spørsmål ved om en straffetrussel har betydning for innbyggernes narkotikabruk.
“Det foreligger ingen sammenlignbare erfaringer fra andre land som kan si noe om avkriminalisering i Norge vil ha noen vesentlig effekt, og om det er noen sammenheng mellom legaliseringspolitikk og bruk. […] Rusreformutvalgets forslag er mer liberalt enn det andre land har innført. Canada, Uruguay og enkelte amerikanske delstater har legalisert enkelte former for befatning med narkotika, men da kun cannabis. Andre rusmidler, som MDMA, kokain og heroin er hverken legalisert eller avkriminalisert.”
“[I en rapport fra Politidirektoratet heter det:] ¨Politidistriktene uttrykker en bekymring for ungdommers liberale holdning til narkotika, og sammenhengen mellom holdningsendringen og myndighetenes signaler om avkriminalisering påpekes av flere. Flere politidistrikter mener å ha sett en økning i antallet barn og unge som debuterer med bruk av narkotika, og som bruker dette jevnlig.¨ […] Statsadvokatene deler, basert på behandling av straffesaker, politiets oppfatning at det synes å være en endring på gang i forhold til bruk av narkotika. Etter vår oppfatning har utvalget dessverre lagt liten eller ingen vekt på denne klare tilbakemeldingen fra politiet. Med utgangspunkt i det situasjonsbildet som politiet ser, er det liten tvil om at en avkriminalisering av bruk av narkotika vil medføre økt bruk blant ungdom.”
“Manglende innsats mot brukergrupper vil også resultere i at det ikke foretas avhør, noe som igjen medfører at politiet får mindre kunnskap om brukermiljøene, hvem som omsetter og mulighet for å avdekke bakmenn.”
“Utvalget har ikke bestått av medlemmer som representerer profesjoner som jobber for og med ungdom som omfattes av forslaget. Det skilles i liten grad mellom misbrukere av illegale stoffer som er over eller under 18 år relatert til egnede reaksjonsformer og tilbud om hjelp. Oslo statsadvokater er meget bekymret for konsekvensene forslaget kan få for ungdom under 18 år som eksperimenterer med rus.”
“Dagens overtredelser av legemiddellov og straffelov hjemler straffeprosessuelle tvangsmidler som ransaking og beslag som et ledd i videre etterforsking mot eventuelle bakmenn, som er som innfører narkotika, og selgere, mens det etter forslaget til lovendringer skal gis adgang til «visitasjon» etter en foreslått ny bestemmelse i politiloven. Dette vil ikke være et straffeprosessuelt tiltak som ledd i etterforsking. […] Utvalgets forslag vil begrense politiets mulighet til å etterforske opp mot andre lovbrytere.“
“Utvalgets forslag til hvilke kvanta narkotika som skal kunne tillates er etter Oslo statsadvokaters oppfatning urealistisk høye”
“Listen omfatter flere uensartede narkotiske stoffer, fra ellers legale legemidler, khat, cannabis, sentralstimulerende stoffer, hallusinogener og heroin, alle med varierende avhengighets- og skadepotensiale. Etter Oslo statsadvokatembeters oppfatning vil de angitte kvanta medføre betydelig spredningsfare og dessuten for de alvorligere narkotiske stoffene fare for overdosedødsfall.”
“Innen de rammer utvalget legger opp til foreligger for straffritt innehav av narkotika til «eget bruk» foreligger en klar mulighet for spredning for å finansiere eget forbruk.”
“Det [vil] ikke vil eksistere noen legal omsetningskanal for narkotika. Den som skal erverve til eget bruk må således oppsøke et kriminelt miljø for å få tak i narkotika. I kap. 12.3.3 – Mulige utilsiktede konsekvenser av avkriminalisering, er dette spørsmålet ikke berørt.
Etter vår oppfatning er dette en klar svakhet ved utvalgets arbeidet.”
“Man vil kunne oppleve et marked, uregulert og døgnåpent, som tiltrekker folk fra alle klasser og samfunnslag i jakt på en annen rus enn Vinmonopolets. Noen drevet av nysgjerrighet, de færreste med en avhengighet.
Narkotikavirksomhet er i sin natur profittmotivert, og baserer seg på organisert kriminalitet over landegrenser. Utvalgets forslag vil være en gavepakke til organiserte kriminelle, enten man kaller det for «nettverk» eller «gjenger». “
“Å handle med et kriminelt miljø er ikke som å handle med andre i det ordinære sivile samfunn, det er andre regler som gjelder. Den største risikoen er den avhengighet som kontakten med det kriminelle miljøet kan føre til. Dels kan den være av økonomisk art; man kommer i gjeld til kriminelle. En gjeld som kan inndrives med harde virkemidler. En gjeld kan også gjøres opp på andre måter, f.eks. gjennom å selge narkotika. For enkelte yrkesgrupper kan en gjeld til et kriminelt miljø også gjøres opp ved at man gir miljøet informasjon eller lar seg styre av de kriminelle i sin yrkesutøvelse. Bare det faktum at det kriminelle miljøet vet at disse personene bruker narkotika kan i seg selv brukes som utpressingsgrunnlag. Det er en åpenbar svakhet ved vurdering av utilsiktede konsekvenser at dette ikke er vurdert.”
“Selv om det er møteplikt, vil det ikke være straffbart å unnlate å møte opp. […] Selve pålegget kan etter vanlig forvaltningspraksis påklages, noe som vil medføre at politiet vil måtte bruke tid og ressurser på å fatte vedtak, gjennomføre en klagebehandling for eventuelt å få opprettholdt et vedtak som det ikke medfører noen konsekvenser ved ikke å overholde.”
“Utvalgets antakelse om at reformen vil medføre redusert arbeidsbelastning for påtalemyndigheten i politiet ved at antall straffesaker vil bli redusert fremstår som noe korttenkt idet politiadvokatene jo samtidig pålegges arbeid med vedtak og eventuell klagebehandling i forvaltningssporet med de samme misbrukere.”
- Som tenåring forsto jeg ikke farene ved det jeg valgte, skriver Martine (21). Hun er redd den foreslåtte rusreformen kan ta flere unge liv. Selv begynte hun å ruse seg da hun var 15, og mener ungdom trenger helt andre tiltak enn det som er foreslått i rusreformen. Les hennes brev.
Er du urolig eller bekymret for barn, kjæreste, venner, foreldre eller andre pårørende som du tror eller vet bruker rusmidler? Kanskje du lurer på noe helt konkret i din situasjon, kanskje ønsker du å diskutere noe eller å snakke deg gjennom frustrasjon du sitter med.
Ikke driv sjansespill med ungdommen vår. Styrk dagens forebyggende lovverk mot narkotika.
Vi vil ha en annen rusreform!
har skrevet under
Vi gjennomgår alle underskrifter manuelt, og luker ut feil. Les mer om hvordan vi behandler underskriftene her.