Ungdom mister grunner til å si nei

Norske ungdomsskoleelever er i dag blant dem som bruker minst narkotika i Europa. Tallene finner vi i ESPADundersøkelsen. Årsakene er sammensatte, men forebyggende arbeid, lovverk og holdninger i samfunnet spiller sterkt inn på dette. Er vi villige til å frata ungdom noen av deres gode argumenter for å velge bort narkotika?

Ruskontrakt som begrunnelse for å slutte med narkotika

Med regjeringens forslag mister vi muligheten til å inngå ruskontrakter med ungdommen, der disse ikke inngås frivillig. Mindreårige vil dermed kunne takke nei til oppfølging og hjelp, uten at voksensamfunnet kan gripe inn. Erfaringer med ruskontrakter er at unges motivasjon for deltakelse handler mer om å gjenopprette tilliten til foreldre, enn bekymring for egen situasjon. Politiet kan i dag gi foreldre og foresatte informasjon om hvordan ungdommen følger opp ruskontrakten, i og med at det ligger under betingelsene for påtaleunnlatelse. En frivillig ruskontrakt i regi av helsevesenet vil ikke foreldrene involveres i, dersom ungdommen ikke ønsker det.

Mange ungdom opplever ruskontrakter som nyttig og nødvendig hjelp for å komme ut av rusbruken sin. Å gå på ruskontrakt gir ungdom en god grunn til å si nei når de blir tilbudt narkotika. Regjeringen foreslår en ordning der oppfølging kun gjennomføres om ungdommen vil det. Men alle unge ser ikke at de selv har et problem, før det er for sent. Vi mener at dagens ordning med ruskontrakter må styrkes og forbedres. Slik kan flere ungdom som «Petter» få den lille dytten de trenger for å si nei til narkotika og til å komme seg ut av rusbruken.  Det er viktig at ruskontraktene inneholder individuelt tilpasset oppfølging av for eksempel jobb, skole, psykolog og Nav. Urinprøver alene er ikke tilstrekkelig for å hjelpe unge å komme ut av misbruk.

Dagens virkemidler hjelper ungdom til å si nei

Aisha Zubair bor i Oslo. Hun er bekymret for at ungdom vil velge bort hjelp, dersom denne hjelpen blir frivillig å motta. Regjeringen foreslår å erstatte virkemidler som politiet har gode erfaringer med, med en rådgivningssamtale i kommunene, et gebyr om du ikke møter til første samtale, deretter og frivillige hjelpetilbud. «For ungdom, som enda ikke er godt nok voksne til å ta disse valgene alene, vil det være vanskelig. Når man allerede er i faresonen så er det lettere å forebygge med faste tiltak og fast oppfølging, og unngå at det er frivillig, siden da vil flere ungdommer velge å takke nei og fortsette i en kriminell løpebane», sier Aisha til Dagsavisen.

Konsekvenser ved bruk reduseres betraktelig

Dagens lovverk er tydelig. Narkotika er ulovlig og helseskadelig å bruke, og det medfører noen konsekvenser. Straffeloven er klar på at «hovedformålet med bruk av straff er prevensjon». Lovverket, slik det er i dag, har en viktig primærforebyggende effekt. Mange ungdommer velger bort narkotika fordi det har noen konsekvenser å bruke det. I teorien kan det være med på å påvirke deres mulighet for jobb eller reise til enkelte land. Det er en god grunn for å la være å bruke rusmidler. Som ungdom kan det også være fint å ha en slik «legitim grunn» å skylde på for ikke å teste ut narkotika.

I Norge oppgir 95 prosent av befolkningen at de ikke har brukt narkotika i løpet av det siste året. Forskerne Bramness og Bretteville-Jensen har spurt unge mennesker (18-30 år) om de ville bruke cannabis dersom de ikke risikerte å bli arrestert - og blant dem som oppga at de tidligere ikke har brukt, svarer 22 prosent at da ville de det. Det er et urovekkende høyt tall, noe som gjør at vi må sette spørsmålstegn ved påstanden om at reformen ikke vil føre til økt bruk.

Normer endres

I mange år nå har vi sett en ungdomsgenerasjon som er opptatt av å være flinke, vellykkede og ha gode relasjoner til sine foreldre. Selv om tendensen peker svakt i negativ retning de siste par årene, har vi fremdeles en ungdomsgenerasjon som har fått navnet «generasjon prestasjon». Denne gruppen er opptatt av å følge normer og regler og av å passe inn. At samfunnet er så tydelig på at narkotika er ulovlig, både i lovverk og normer, er av betydning for ungdommers eventuelle bruk. I den nasjonale ungdatarapporten fra 2019 kan vi lese at «Det at alkohol er et legalt og sosialt akseptert rusmiddel, mens hasj og andre narkotiske stoffer er forbudt, utgjør uansett en viktig forskjell. Både rusmiddelbrukerens egen forståelse og omverdenens fortolkning og reaksjon påvirkes av om stoffet er lovlig eller ikke. Unge som bruker illegale rusmidler, har krysset en ekstra grense.»

Ungdom i alderen 15-20 år ble høsten 2019 spurt om hva de tror avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika betyr. Meningsmålingsselskapet Sentio fant ut at 40 % av dem tror det skal bli lovlig å bruke hasj/marihuana, 10 % visste ikke.

Dette føyer seg inn i bildet som også skapes i flere mediesaker den siste tiden. Både helsearbeidere, politi og andre som jobber med ungdom er bekymret for at ungdom tror at narkotika allerede har blitt, eller skal bli lov.

En studie fra 2017 viste at andelen som sier seg villige til å prøve cannabis hvis de får muligheten, har økt fra hver fjerde ungdom (10.-klassinger) i 2007 til hver tredje i 2015. Endringer i sosial aksept trekkes frem som en av grunnene. 

Selv om narkotika fremdeles skal være forbudt er vi redd for at rusrefomforslaget ved å avkriminalisere narkotika for alle, vil endre normer rundt bruken, som også vil gjenspeiles i den yngre generasjon. At normene endres kan føre til at ungdommer mister enda en grunn til å si nei.