Konsekvensen av Rusreformutvalgets forslag er at du som forelder/foresatt ikke skal ha rett til innsyn i din ungdoms rusmiddelbruk, og kartleggingen av denne, dersom ungdommen er over 16 år. Du kan kobles av oppfølgingen etter én obligatorisk rådgivende samtale. Etter det blir det opp til ungdommen din å bestemme hvor mye du skal få vite om det som skjer.
Forestill deg at du i dag får en telefon fra politiet som informerer deg om at ungdommen din på 16 år har blitt tatt med til politistasjonen fordi det er overveiende sannsynlig at han eller hun har brukt narkotika. Politiet ber deg komme ned på politistasjonen slik at du kan være til stede ved en eventuell urinprøve og et eventuelt avhør.
Om det viser seg at urinprøven er positiv vil ungdommen din få tilbud om å gjennomføre en ruskontrakt, noe som innebærer at han eller hun må avgi urinprøver jevnlig innenfor en bestemt tidsperiode. Politiet tar ikke ut tiltale på for eksempel bruk av narkotika, dersom ungdommen din takker ja til ruskontrakt. Kontrakten overholdes dersom prøvene er negative hele kontraktsperioden, og eventuelle konsekvenser av at kontrakten brytes avhenger av hva som står i den. Dersom man er mindreårig, vil heller ikke lovbruddet komme på rullebladet. I politiregisterloven §41 står det at uttømmende vandel skal være uten anmerkning for personer som var under 18 år på gjerningstidspunktet og som ikke har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd. Dette ivaretar samfunnets behov for at mindreårige skal få en ny sjanse.
Du som forelder/foresatt vil underveis i prøvetiden bli orientert om hvordan det går og om ungdommen din overholder betingelsene som er lagt til grunn for påtaleunnlatelse. Du vil altså ha god oversikt over hvordan det går, i tett dialog med helsevesen, kommune og politi. Du vil kunne følge opp ungdommen din ganske tett. I mange kommuner vil du også få tilbud om hjelp og oppfølging dersom du ønsker eller behøver det.
Med andre ord er det i dag slik at hvis din mindreårige ungdom er mistenkt for lovbrudd, har du som forelder/foresatt rettigheter på lik linje med ungdommen din. Du må for eksempel samtykke ved en eventuell samfunnsstraff eller ungdomsstraff, og du har også rett til dokumentinnsyn. Meningen er at du skal kunne følge opp ungdommen din tett i en utfordrende og sårbar periode.
Rusreformutvalget foreslår en modell der reaksjoner på bruk av narkotika flyttes fra justissektoren til helsetjenesten, noe som betyr at pasient- og brukerrettighetsloven vil være gjeldende. I praksis betyr det at ungdommen din kan takke nei til oppfølging og hjelp, uten at det får noen konsekvenser. Dersom ungdommen din blir tatt for bruk av narkotika, vil han eller hun pålegges å møte for en rådgivende enhet. Det vil være pliktig å møte i rådgivningsenheten, men det blir ikke nødvendigvis noen konsekvenser om man ikke møter. Foreldre/foresatte skal normalt involveres når ungdommen er under 16 år, men foreldrene kommer ikke til å bli informert dersom ungdommen av særlige grunner ikke ønsker det.
En annen konsekvens av at denne typen lovbrudd flyttes fra justissektoren til helsetjenesten er at ungdom som har fylt 16 år får mulighet til å gjennomføre kartleggingssamtaler med rådgivningsenheten uten foreldre/foresatte til stede. På samme måte som du i dag ikke vil få kunne få vite om din ungdom på 16 år bruker prevensjon eller har tatt abort, vil du heller ikke kunne få informasjon om hans eller hennes rusproblematikk. Dette vil legge betydelige begrensninger på innsynsretten din som forelder/foresatt, og dermed for muligheten til å følge opp barnet ditt.
Du som forelder/foresatt vil også miste innsikt i ditt barns rusproblematikk fordi politiet ikke vil kunne bruke alle de verktøyene de i dag har tilgjengelig. Politiet vil ikke kunne ta urinprøver, sjekke mobiltelefonen, ransake under klærne eller sjekke hva ungdommen har hjemme – dersom det ikke er skjellig grunn til mistanke om at han eller hun også selger narkotika. Dermed blir det vanskeligere å gjøre en helhetlig vurdering av hvor omfattende rusbruken er, hvor lenge den har pågått og/eller eventuelt avdekke rusbruk i ungdommens nettverk og blant venner.
Sannsynligvis er det meningen at den rådgivende enheten skal komme inn på disse spørsmålene. Vår bekymring er at ved å fjerne politiet og deres kompetanse fra en slik utredning, så risikerer vi at den hjelpen ungdommene får ikke blir så god og effektiv som den burde være.
- På bakgrunn av mine personlige livserfaringer og erfaringer jeg har fra mine mange år med klinisk arbeid, så vil jeg takke alle som står bak foreldreoppropet, og hver og en av dere som har vist deres støtte ved å skrive under, sier Rita Nilsen som selv har slitt med misbruk og nå jobber som nasjonal faglig leder for rehabilitering i IOGT.
Foreldre over hele landet er bekymret for hvordan rusreformen vil slå ut for muligheten til å fange opp unge med rusproblemer. Det er på tide å gi politikerne tydelig beskjed.
Ungdom i Norge er blant dem som bruker minst narkotika i hele Europa, og en holdningsenring fra øverste hold kan snu dette fort, sier Bård Hoksrud, stortingsrepresentant for Frp.
Regjernings forslag til rusreform kan frata ungdom noen gode grunner til å si nei til narkotika. De vil også miste noen gode argumenter for å si nei til videre bruk. Ungdommene blir i større grad overlatt til seg selv når de skal ta beslutningen om å ta imot hjelp eller ikke.
Aisha Zubair er en av ungdommene som bor i Groruddalen. Hun er skeptisk til den foreslåtte rusreformen. - Dersom ungdom får velge selv om de skal fortsette å ruse seg, uten konsekvenser, så velger flere ungdommer det, sier hun.
På årets inspirasjonsseminar i IOGT Midt Norge har vi valt å fokusere på oppvekstmiljøet for barn og ungdom. Kva er dei gode rammebetingelsane for ein lukkelig oppvekst og kva kan vi som vaksne gjere?
- Det er ikke greit å prøve narkotika. Det er ikke greit å ha det på seg. Det er ikke greit å flørte med det.
Hedda Foss Five er ordfører i Skien kommune og mamma til fire og narkotikaforebygging er en av hennes viktigste saker.
- Så det er jeg en utrolig sterk tilhenger av at vi ikke liberaliserer og åpner for, sier hun.
Sønnen døde av MDMA. Nå advarer Arne Bratland mot den foreslåtte rusreformen.
Etter sønnens død valgte foreldrene å søke mer kunnskap om narkotika og bruke sin erfaring til å engasjere seg i rusforebyggende arbeid.
- Det engasjementet har lært oss at den forbudspolitikken vi har i dag har gitt gode resultater, forteller han.
Ikke driv sjansespill med ungdommen vår. Styrk dagens forebyggende lovverk mot narkotika.
Vi vil ha en annen rusreform!
har skrevet under
Vi gjennomgår alle underskrifter manuelt, og luker ut feil. Les mer om hvordan vi behandler underskriftene her.